GULL av gråstein

En tidlig vårdag i 2009, fikk jeg en telefon fra Leira fengsel. De hadde en innsatt som nå var til vurdering for frisoning. Han hadde i samtaler med fengselsledelsen snakket om drømmer og om valg for fremtida. Kenneth sonet da en lang fengselsstraff og hadde som smått begynt å se framover. Han var lidenskapelig opptatt av motorsport og ville så gjerne møte meg og mitt team på gården. Det var Kenneths drøm.

Meg liksom, ett forbilde? Jo, ok – et møte var ikke spesielt vanskelig å få til – jeg inviterte han til gården. Et valg som skulle vise seg å bety mye – og som jeg aldri har angret en eneste dag på.

Det første besøket ble spesielt. Meget spesielt. Langt unna min normalhverdag, kan man si. Med to vakter på slep, ble Kenneth leid inn døra. Hvordan skulle dette gå?
Vi som var så ulike. Trodde jeg… Men var vi egentlig det?

Etter to korte møter, fikk vi sendt betjentene hjem og frisoningsavtale med kriminalomsorgen ble inngått. Kenneth fikk første dag utdelt teamklær og adgangsnøkler. Vi hadde jo like interesser: motor, action, adrenalin og team. Jeg følte umiddelbart tiltro og lyst til å bidra slik at Kenneth kunne få en reell sjanse.

Han ble med en gang medlem i teamet med tydelige krav, forpliktelser og regler. Oppmøte kl. 08.00 hver dag. Han måtte inn bak murene før kl. 19.00 hver eneste kveld. Avvik = frisoning inndratt. Det skulle bli tre år uten fravær.

MG_4053WEB

I ettertid har jeg tenkt mye; Hvordan turte jeg.. Han kunne lure meg trill rundt.. Var jeg for naiv… Var han voldelig… Kunne jeg egentlig stole på han.. Hva om han stakk av…

Jeg valgte å stole på Kenneth. Et valg jeg aldri har angret på. Et valg som i dag viser seg å bety mye for mange. Et valg jeg stod i, selv om enkelte ”rådgivere” anbefalte meg det motsatte. Hvordan skal en som Kenneth egentlig få en reell mulighet til å starte på nytt, uten anledning til å bygge nye relasjoner og tillitsforhold?

Dagen i 2009 ble starten på et nytt liv for Kenneth – og en ny epoke i mitt liv. Han grep muligheten, fant sin ”god-fot” og trygghet i teamet. Han ble sett for den han nå var, ikke den han hadde vært. Jeg forstod gjennom Kenneth at jeg ved enkle grep kunne gjøre en betydelig forskjell. Bare jeg tok sjansen, gav tillit, maktet å se han for den han nå var. Kenneth var jo ikke slik ”mappa” beskrev.

Kenneth fullførte soningen og ble en fri mann. Ikke på grunn av meg, men på grunn av valg han tok. Rette valg. Ikke enkle valg, men valg som i dag gjør han til en person jeg respekterer høyt. Jeg vet at ”mulighetene” har vært der, men jeg vet også at Kenneth aldri våget å risikere tilliten, miste teamet og tilgang til aktivitetene han drømte om. Han valgte rett, han valgte Kjør for livet og et nytt liv.

IMG_8072

I dag, 8 år senere, besøkte jeg Kenneth i Sandefjord. Han er nå samboer, pappa til tre fantastiske barn, bedriftseier og ildsjel for utsatt ungdom i Vestfold. Jeg blir utrolig glad og stolt over Kenneth. Han har klart det! Vi som stod i hjelpeapparatet rundt, forstod heldigvis hva han trengte og når han sjøl tok de rette valgene, ble dette en historie som fortjener å bli kjent.

Han er beviset mange av våre ungdommer trenger å se. Selv hvor langt ned og mislykket du føler deg, kommer det alltid en ny dag, en ny mulighet til å bli sett og nye valg som skal tas. Kenneth viser oss samtidig hvorfor vi skal arbeide hardt for at flere kommuner skal etablere Kjør for livet. Det nytter – og vi utgjør en stor forskjell.
Vi skal se hver enkelt ungdom, tro på dem, gi dem følelse av å bety noe. Skape trygge omgivelser for aktiviteter de interesserer seg for. Da får vi flere slike historier. Garantert.

Takk for at du trodde på oss i Kjør for livet, hadde vilje nok til å ”gjøre jobben” og for alt du har lært meg gjennom disse åra. Din historie gir andre håp.

Du er gull av gråstein.

Knut Ove